Høyesterett mot bedrifter: En domstol som begrenser bedrifters immunitet

En overraskende trend i Høyesterett

Høyesterett under ledelse av John Roberts har ofte blitt beskrevet som en domstol som favoriserer store bedrifter. Medier har gjentatte ganger rapportert om Chamber of Commerces høye suksessrate foran domstolen. Men virkeligheten er mer kompleks. Domstolen har i mange tilfeller avgjort saker på måter som går imot bedrifters interesser – spesielt innenfor spørsmålet om preemptjon.

Hva er preemptjon?

Preemptjon innebærer at føderal lov overstyrer statlige lover. For bedrifter er dette ofte en strategi for å unngå ansvar i statlige søksmål, for eksempel i erstatningssaker. Bedrifter ønsker vanligvis vidtrekkende preemptjon for å sikre at de ikke kan bli saksøkt på statlig nivå. For skadelidte og forbrukere er det motsatte tilfellet: De ønsker smal preemptjon for å kunne føre saker på statlig nivå, der de ofte har bedre muligheter til å vinne.

Men i Høyesterett har dette skillet ikke vært like tydelig. Domstolens avgjørelser innenfor preemptjon har vært uforutsigbare, og ikke nødvendigvis i favør av bedrifter.

Tre saker som viser en klar trend

1. Hencely v. Fluor Corp: Domstolen avviser bedrifters krav om preemptjon

I saken Hencely v. Fluor Corp avgjorde Høyesterett at føderal lov ikke overstyrer en statlig erstatningssak mot bedriften Fluor Corporation. Domstolen reverserte en avgjørelse fra Fjerde kretsdomstol og fastslo at statlige lover skulle gjelde.

Avgjørelsen: En enstemmig flertall på seks dommere – inkludert dommerne Thomas, Sotomayor, Kagan, Gorsuch, Barrett og Jackson – avgjorde at føderal lov ikke preemptjonerte statlig erstatningskrav. Bare dommer Alito, sammen med sjefsdommer Roberts og dommer Kavanaugh, var uenige.

Dette var ikke tilfeldig. Stemmegivningen gjenspeilet dommernes generelle holdning til preemptjon: Dommer Thomas og Gorsuch er kjent for å være skeptiske til vidtrekkende preemptjon, mens Kavanaugh og Alito ofte støtter bedrifters ønsker om bred preemptjon. Sjefsdommer Roberts og dommer Barrett er avgjørende stemmer i slike saker.

2. Montgomery v. Caribe Transport II, LLC: Enstemmig avgjørelse til fordel for skadelidte

I saken Montgomery v. Caribe Transport II, LLC avgjorde Høyesterett enstemmig at føderal lov ikke preemptjonerte en statlig erstatningssak mot et transportfirma. Dommer Barrett skrev flertallsavgjørelsen, som var kortfattet og tydelig.

Avgjørelsen: Dommer Barrett fastslo at teksten i loven var avgjørende. Hun avviste regjeringens argument om en «anomali» i loven med ordene: «Teksten i underavsnitt (c)(2)(A) er avgjørende. Det er bedre å leve med mysteriet enn å omskrive loven.»

Dommer Kavanaugh skrev en tilleggsuttalelse sammen med dommer Alito, der han argumenterte for at preemptjonsanalysen var mer kompleks enn flertallet antydet. Likevel var avgjørelsen enstemmig – noe som er sjeldent når advokaten Paul Clement er involvert. Clement tapte her for første gang med 9-0.

3. Monsanto Company v. Durnell: En annen seier for skadelidte?

I saken Monsanto Company v. Durnell er det igjen Paul Clement som argumenterer for bedriften Monsanto. Basert på utviklingen i de to foregående sakene, er det sannsynlig at Høyesterett igjen vil avgjøre til fordel for skadelidte – enten med 5-4 eller 6-3 flertall.

I tidligere kommentarer har forfatteren pekt på at dommerne, også de konservative, ikke er villige til å tolke lover kreativt for å gi bedrifter vidtrekkende preemptjon. Dette tyder på at Høyesterett aktivt motarbeider bedrifters forsøk på å unngå ansvar gjennom føderal lovgivning.

En domstol som begrenser bedrifters makt

De tre sakene illustrerer en tydelig trend: Høyesterett under Roberts er ikke en domstol som automatisk favner bedrifters interesser. Tvert imot har den vist seg villig til å begrense bedrifters muligheter til å unngå ansvar gjennom vidtrekkende preemptjon.

Dette kan tyde på en mer balansert tilnærming til juridiske spørsmål, der domstolen prioriterer lovens bokstavelige betydning og hensikten bak statlige erstatningssystemer. For skadelidte og forbrukere er dette en positiv utvikling, mens bedrifter må forberede seg på strengere juridiske rammer.

«Høyesterett har i flere tilfeller vist at den ikke er redd for å gå imot bedrifters ønsker når det kommer til preemptjon. Dette er en viktig utvikling for rettssikkerheten til vanlige borgere.»