Urfolk krever handling: Hvordan få regjeringer til å følge klimadommer fra internasjonal rett?

Internasjonale dommer krever klimahandling – men blir ignorert

Urfolk over hele verden opplever stadig mer alvorlige konsekvenser av klimaendringer. I Stillehavet rammes samfunn av ødeleggende stormer, mens gruvedrift ekspanderer på urfolks land i Amazonas. I Ecuador pumpes olje ut fra brønner til tross for rettsavgjørelser som pålegger stopp. På FNs permanente forum for urfolksaker denne uken stiller ledere spørsmål: Hva skal til for å få regjeringer til å etterleve internasjonale klimadommer?

Domstoler slår fast ansvar for klimaskader

I fjor kom Den internasjonale domstolen (ICJ) med en rådgivende uttalelse som fastslår at stater som bidrar til klimaendringer, må holdes ansvarlige for skadene de påfører, spesielt små øystater. Den interamerikanske menneskerettsdomstolen kom med en tilsvarende avgjørelse i fjor sommer, der de krevde at regjeringer reduserer utslipp av fossile brensler og integrerer urfolks kunnskap i klimapolitikken. Likevel kolliderer disse dommene med en hard realitet: Mange medlemsland i FN foretrekker å ignorere sine klimaplikter.

«Dette er et øyeblikk av muligheter. Disse rådgivende uttalelsene er ikke symbolske, de er maktinstrumenter. De kan og må brukes til å styrke urfolks rettigheter på alle nivåer.»

– Luisa Castañeda-Quintana, direktør for organisasjonen Land is Life

Castañeda-Quintana understreker at urfolk må ta i bruk disse dommene i sin rettighetskamp og integrere dem i beslutningsprosesser som angår deres fremtid.

Ecuador: Konstitusjonell rett vs. realitet

I Ecuador er gapet mellom juridisk anerkjennelse og gjennomføring spesielt tydelig. Magaly Ruiz Cajas, medlem av landets Domstolsråd, påpekte at Ecuadors grunnlov siden 2008 har anerkjent naturens rettigheter. «I Ecuador er grønn rettferdighet ikke et valg, det er en plikt,» sa Cajas, og viste til dommer som en sak fra 2011 om forurensning i Vilcabamba-elven. Likevel har flere talere fra Ecuador fortalt at disse konstitusjonelle beskyttelsene ikke har stoppet selskaper fra å ignorere urfolks rettigheter til land.

Juan Bay, president for Waorani-nasjonen i Ecuador, fortalte om manglende etterlevelse av både internasjonal og nasjonal lov for å beskytte urfolk i frivillig isolasjon eller de som lever nær oljebrønner. Han kalte dette «uforenlig med klimatiltak og urfolks rettigheter».

Urfolks forsvarere i Ecuador har de siste årene blitt utsatt for forfølgelse og drap. I februar vedtok landet en lov som akselererer gruvedrift og svekker miljøkrav, til tross for kritikk fra urfolk og miljøorganisasjoner.

Mønsteret strekker seg utover Ecuador

Albert Kwokwo Barume, FNs spesialrapportør for urfolk, identifiserte det samme mønsteret i en rapport i fjor: «Latin-Amerika og Karibia står overfor en paradoks: Sterke juridiske rammeverk eksisterer side om side med vedvarende svikt i gjennomføringen,» skrev han. «Selv positive dommer blir undergravd av svak håndheving og mangel på konsultasjon.»

Også mektige nasjoner motsetter seg gjennomføring av slike dommer. Vanuatu og et dusin støttespillende land har lenge presset på for sterkere klimatiltak, men møter motstand fra store utslippsland.

Hva kreves for å få gjennomslag?

Urlederne på FNs forum peker på flere tiltak for å sikre at dommene får effekt:

• Styrket samarbeid mellom urfolk og rettssystemer for å sikre at dommer blir håndhevet lokalt.
• Økt internasjonal press mot stater som unnlater å etterleve forpliktelser.
• Systematisk integrering av urfolks kunnskap i klimapolitikken, som krevet av domstolene.
• Beskyttelse av urfolks forsvarere som blir truet eller drept for å kjempe for sine rettigheter.

«Domstolene gir oss verktøyene, men det er opp til oss å bruke dem,» sa en deltaker fra Stillehavsregionen. «Uten handling forblir dommene bare ord på papir.»