En brann som ikke ville slippe taket

Da den raske flammefronten til Cottonwood-brannen rullet mot distriktet til brannsjef Jason Schneider i Cozad, Nebraska, stod han og frivillige kolleger overfor en bokstavelig oppoverbakke. Området Loess Canyons er preget av bratte skråninger, smale daler, få veier og innslag av østlig rødlønn – en tresort som kan slynge glødende partikler og til og med eksplodere når den brenner.

«Du tror du har fått kontroll, flytter nordover, og snur du deg, brenner det igjen bak deg,» fortalte Schneider om brannen som herjet i mars. Situasjonen ble imidlertid bedre da mannskapet hans koblet seg sammen med South Loup Burn Association, en gruppe grunneiere og ranchere som også kjempet mot brannen. De lærte Schneider og de frivillige hvordan man utfører kontrollerte bakbrenninger – å sette av mindre, kontrollerte branner foran den fremrykkende flammefronten for å fjerne brennbart materiale og begrense skadeomfanget.

Frivillige i frontlinjen

Omtrent 92 prosent av Nebraskas brannvesen består av frivillige. Et verktøy som Austin Klemms dryppbrenner ble brukt til å bekjempe Cottonwood-brannen, som herjet i Dawson-, Lincoln- og Frontier-fylkene i mars. «Det ville ha brent mye mer om de ikke hadde kommet og hjulpet oss med å stoppe det der vi gjorde,» sa Schneider.

Nebraska sin unike brannsesong

Mens andre deler av USA opplever toppsesong for skogbranner om sommeren og senhøsten, er Nebraska hardest rammet om våren. I år har staten satt ny rekord: Per 6. mai var over 981 500 mål land brent, og ranchere har fått store tap. Samtidig har debatten om en gammel og omstridt landskapsforvaltningsmetode fått ny aktualitet: å bruke brann mot brann.

Cottonwood-brannen ble delvis kontrollert takket være tidligere kontrollerte branner og foreskrevne branntiltak. Men bare en county unna, blåste kraftige vinder opp restene av en nylig foreskrevet brann i Nebraska National Forest til Road 203-villbrannen, som ødela nesten 36 000 mål. Årtier med feilaktig brannforvaltning og klimaendringer har gjort amerikanske landskap mer brannfarlige enn noensinne.

Skal vi stole på kontrollerte branner?

I takt med at amerikanske delstater fra California til Florida og New Jersey i økende grad tar i bruk foreskrevne branner for å forebygge store katastrofer, vokser også diskusjonen om metoden er trygg. Ifølge National Association of State Foresters og Coalition of Prescribed Fire Councils ble det i 2020 alene brent mellom 250 001 og 1 million mål i Mississippi, Alabama, Georgia og Sør-Carolina, mens California, Washington, Oregon og Arizona brente mellom 50 001 og 250 000 mål med foreskrevne branner.

I Great Plains-regionen er slike branner nå vanlig praksis i stater som Oklahoma, Kansas og Texas, ifølge Dirac Twidwell, beite- og brannforskere ved University of Nebraska-Lincoln. Også i Nebraska, særlig i øst og sentrale deler av staten, har foreskrevne branner fått større utbredelse. Nebraska Prescribed Fire Council anslår at 2025 var året med mest foreskrevne branner noensinne i moderne tid. Men i områder der metoden ikke blir gjennomført korrekt, kan den selv føre til store ødeleggelser.

«Det er en balansegang mellom å forebygge store branner og risikoen for at tiltakene utvikler seg til ukontrollerte katastrofer,» sier Twidwell.

Fremtidens brannforebygging

Med stigende temperaturer og tørke, blir behovet for effektive brannforebyggende tiltak stadig større. Kontrollerte branner kan være et viktig verktøy, men krever nøyaktig planlegging og gjennomføring. Nebraska står overfor en dobbel utfordring: å bekjempe de brannene som allerede raser, og samtidig unngå at forebyggende tiltak blir en ny risiko.

For brannsjef Schneider og hans frivillige er svaret delvis å lære av erfaringene – og stole på samarbeid med lokale ildsjeler som South Loup Burn Association. «Uten deres hjelp hadde vi ikke fått kontroll på brannen,» sier han.

Kilde: Grist