En tragisk hendelse i Michigan i 2018 endte med døden for 38 år gamle John Griswold, som ble arrestert etter en familiekonflikt og senere døde i fengsel etter å ha kastet opp i timevis. Nylig avgjorde en føderal domstol at de involverte politifolkene ikke kan straffeforfølges, til tross for advarsler om hans helsetilstand.

En advarsel som ble ignorert

Griswold ble arrestert av politiet i Brighton etter en krangel med sin bror. Familien informerte politiet om at han hadde svelget minst ti ukjente piller, senere identifisert som ulcusmedisin. Under transporten til fengselet viste Griswold tydelige tegn på rus: sløret tale, problemer med å holde seg oppreist og vanskeligheter med å gå.

Ved ankomsten til fengselet observerte sykepleier Trina Barnett at Griswold var svett og hadde «prikkpupiller». Hun bestilte umiddelbar legevurdering. På sykehuset diagnostiserte legen William Kanitz en tilstand kalt QTc-forlengelse, en bivirkning av antidepressiva som kan føre til unormale hjerterytmer. Selv om tilstanden ikke umiddelbart var livstruende, advarte legen politiet om at de måtte søke medisinsk hjelp ved «betydelige endringer» eller vedvarende oppkast.

Griswold døde neste morgen av «plutselig hjertedød», ifølge rettsdokumenter.

Domstolen: Ingen klart brudd på Griswolds rettigheter

Saken har vært oppe for retten flere ganger. I mars 2025 avgjorde en distriktsdommer at sju av de elleve politifolkene og fengselet ikke hadde krav på «kvalifisert immunitet» – en juridisk doktrine som beskytter politi mot sivile søksmål med mindre de har brutt klart fastsatte rettigheter. Dommeren mente at politiets passivitet utgjorde «bevisst likegyldighet».

Men den 6. kretsdomstolen i USA omgjorde avgjørelsen denne uken. Domstolen konkluderte med at Griswolds tilstand ikke var alvorlig nok til å kreve umiddelbar behandling, og at hans behov for medisinsk hjelp ikke var «åpenbart» for gjennomsnittspersonen. Domstolen viste til tidligere rettsavgjørelser, blant annet Blackmore v. Kalamazoo County (2004) og Preyor v. City of Ferndale (2007), der lignende kriterier ble lagt til grunn.

Domstolen la vekt på at Griswold kun kastet opp én gang og at han «ikke viste ytre tegn på nød» gjennom natten, til tross for at han gjorde «små bevegelser». Likevel vitnet politifolkene senere om at de hadde observert tegn på nød, men ikke handlet.

Politiet sjekket ham 25 ganger – men grep ikke inn

Etter at Griswold kastet opp rundt klokken 20, ble han sjekket av politiet 25 ganger gjennom natten. Likevel ble det ikke iverksatt noen tiltak, til tross for legens advarsler. Familien mener at politiet burde ha forstått at Griswolds tilstand var kritisk.

«De visste at han hadde svelget piller og at han var i dårlig forfatning. Likevel lot de ham ligge i cellen uten hjelp,» uttalte familiens advokat til medier.

Familien krever rettferdighet

Griswolds familie har uttrykt sin sorg og har kritisert avgjørelsen. De mener at politiet sviktet i sin plikt og at domstolens avgjørelse setter en farlig presedens for fremtidige saker.

«Dette er ikke bare en tragedie for vår familie, men også for samfunnet. Hvis politiet ikke kan holdes ansvarlig for slike åpenbare feilgrep, hvem kan da det?» spurte familiemedlemmer.

Saken har fått stor oppmerksomhet og har ført til debatt om politiets ansvar når det gjelder helsetilsyn i fengsler og politiets bruk av kvalifisert immunitet.

Kilde: Reason